Farer på nettet

Da vi fikk oppgaven om å skrive et blogginnlegg om en av de andre gruppene tok det ikke lang tid før jeg bestemte meg for å omtale Janni og Jørgens informasjonsfilm: «Farer på nettet».

Filmen er 5 min og 32 sek lang og omhandler personvern og brukervett på internett. Gutta hadde valgt å intervjue senior-informasjonsrådgiver Trude Talberg Furulund ved Datatilsynet, noe som for meg gir en ekstra dimensjon i informasjonsformidlingen man ønsker med en slik video. En av de første positive tingene jeg kan si om denne filmen er at det er er en god flyt i spørsmålsstillingen og svarene fra Talberg Furulund. Jørgen eller Janni stiller spørsmålene til oss som seere og gir oss et nanosekund til å tenke oss om før Talberg Furulund svarer med hennes velvalgte og mer informative ord enn det man selv har kommet på.

Et annet element jeg la merke til ved filmen er at det er brukt flere forskjellige locations for informasjonsformidlingen fra Jørgen og Janni. Dette er på en måte interessant ved at det ikke blir kjedelig over tid, men kanskje det ble brukt en eller to locations for mye? Videre har gutta valgt å bruke bilder for å illustrere det de snakker om, noe som for meg gir filmen en fin visuell fremstilling og det blir aldri kjedelig å se filmen. Begge to er flinke til å formidle teksten de har skrevet og jeg vil gjerne se mer av disse gutta fortelle om noe de brenner for på film.

For meg er har denne filmen informasjonsmessig tyngde og jeg føler problemstillingen er interessant og engasjerende. Jeg får lyst til å vite mer om personvern når jeg ser filmen da dette er en side ved internett vi som konsumere som oftest overser i større grad enn vi kanskje burde.

Prosjekt: Digital immigrants

Digital immigrants
Den siste uka har vi jobba med et prosjekt om digital immigrants. Vi valgte det fordi v det var mer interessant enn digital natives, pluss at flertallet i klassen hadde samme tema. Film ble vår presentasjonsform, for å lettere nå publikum. Vi har også valgt å inkludere humor i filmen for å gjøre det til en gøyal opplevelse å lære. Vi har også vært så heldige å fått et intervju med medie historiske orakelet, Henrik Bastiansen. Han er med på å gi filmen mer faglig tyngde. Vi fikk intervjue han på kontoret hans i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.

Filmen bærer et preg av å være dokumentarisk, med et snev av humor. Vi har også intervjuet en vi kan kalle en digital immigrant. Hun ga oss et mer personlig innblikk i hennes hverdag som digital immigrant.
I planleggingsfasen hadde vi planlagt å ta for oss digital natives, men etter videre diskusjon gjorde vi en vri og tok digitale immigranter, da dette virket mer interesssant etter nærmere studier. Vi valgte å fokusere på Mark Prenskys artikkel «Digital natives/digital immigrants«, hvor han introduserer begrepene for første gang. Han skriver også om hvordan det er å være en digital innfødt og en digital immigrant, og hvilke konsekvenser dette har for den eldre garde i samfunnet.

 Bilde: Under klippeprosessen
 

Vi har beveget oss rundt i Oslos gater og filmet med stor glede og entusiasme + et par fine antrekk. Vi syntes det har vært veldig morsomt å få muligheten til å løse en slik praktisk oppgave. Etter en rekke innspillingsdager satte vi oss ned i fellesskap for å klippe det sammen til en ferdig presentasjon. Redigeringen gikk mer eller mindre feilfritt og vi ble fornøyde med sluttresultatet.

Problemstillingen vår fant vi ut etter litt research, og vi kom fram til et aktuelt spørsmål:

«Hvordan er det å være digital immigrant i en digital hverdag, og hvilke konsekvenser har dette?» Vi prøver å belyse problemstillingen i filmen vår «Den digitale hverdagens skyggeside»!

Småfakta om digitale immigranter: 
– Digitale immigranter er personer som ble født før eksistensen av digital teknologi og som blir ført inn i dagens eksistens av digital teknologi. (wikipedia)
– Digital immigrants er de som «lærer» de nye digitale teknologiene i dag, siden de ble «sosialisert» på en annen måte enn dagens digitale innfødte
– Født før 1980

Det endelige resultatet:

Prosjektoppgave

I prosjektoppgaven vi skal gjennomføre i «Digital kultur» er jeg på gruppe med Linda og Marie. Vi har bestemt oss for å ta for oss «Digital natives» og se på forskjellene mellom hverdagen til våre foreldre kontra vår egen digitale hverdag. Hva var bedre og verre i oppveksten til våre foreldre og hva er bedre og verre nå?

Etter vår forrige prosjektoppgave i «Kommunikasjon og informasjon» hadde vi stor suksess med filmen vi lagde om produktplassering og har derfor valgt å også denne gangen bruke film som presentasjonsmåte. Vi vil lage en film som forteller om «Digital natives» på en informativ og humoristisk måte for å forhåpentligvis fenge publikum som skal lære om emnet vi har valgt.

Vi gleder oss til å sette i gang og lære dere alle mer om dere selv, altså «Digital natives».

«Digital Natives» og «Digital Divide»

Digital natives er et begrep som beskriver alle som er født etter 1980. Disse er alle digital natives da de aldri har opplevd en verden uten digitale hjelpemidler. Man beskriver den digitale alderen fra 1960-årene da digitale hjelpemidler gjorde sitt inntog i vår hverdag og fram til i dag hvor svært få ville klart seg uten digitale hjelpemidler, da svært få har opplevd en verden uten disse hjelpemidlene. En person som er født tidligere enn 1980 kan kalles en «Digital Immigrant», altså en person som er født inn i en verden uten avhengighet av digitale hjelpemidler, men som har måttet rette seg etter en stadig mer teknologisk hverdag.

Digital divide omhandler et skille mellom de som har tilgang til digitale hjelpemidler og har kunnskap om disse, fra de som verken har tilgang eller kunnskap om disse. Det er bevist at de som lever i en «digital hverdag» har lettere for å frambringe teknologisk utvikling og mange vil si at disse har en «lettere» hverdag enn de uten disse hjelpemidlene. Derfor oppstår det en såkalt «digital kløft» mellom disse to gruppene hvor den ene utvikler seg fortere enn den andre. Det er nærliggende å tenke at man mener land i vesten og østen som har sterk økonomi og tilgang til disse hjelpemidlene når man tenker på gruppen med en sterk digital posisjon, mens u-land hvor man ikke har midler og tilgang til digitale hverktøy henger etter i utviklingen av den digitale hverdagen vi i Norge er en del av. Derfor blir det også et større økonomisk og konkurransedyktig skille mellom land som har denne digitale teknologien og de land som ikke har den.

http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_native

http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_divide

Douglas Engelbart

Douglas Engelbart (født i 1925) er en amerikansk oppfinner og it-utvikler som, i likhet med Vennevar Bush, var sentral i utviklingen av hypertekst og videre internett og it-teknologi slik vi kjenner det i dag. Mest kjent er han kanskje for å ha oppfunnet dataskjermen for bruk av hypertekst og forgjengeren til Internett, ARPANET.

Douglas Engelbart vektla utviklingen av den elektroniske skjermen, og utviklet den første versjonen av «datamusa» for navigasjon på skjermen. Hans visjon med dette var å gjøre datamaskinen til en forlengelse av det menneskelige intellektet, en videreføring av Vennevar Bushs visjoner. Engelbart forsket også på hvordan datamaskinen kunne bli brukt til å støtte ikke-linjære sammenkoblinger.

Videre utviklet han som tidligere nevnt ARPANET («Advanced Research Projects Agency Network»), videre døpt til DARPANET («Defence Advanced Research Projects Agency Network»). ARPANET ble utviklet i 1969 og ble først brukt av vitenskapsmenn og senere det amerikanske militæret. Systemet er et delt datamaskinnettverk, der hovedtrafikken dreide seg om nyheter og personlige meldinger. Dette blir regnet som forgjengeren til Internett.

Engelbarts lab ved SRI patenterte musa, men forstod ikke omfanget musa ville få i datamaskinens historie. Derfor solgte SRI lisensen til datamusa til Apple for $40.000, og Engelbart mottok derfor aldri videre økonomisk kompensasjon sin oppfinnelse.

http://en.wikipedia.org/wiki/Douglas_Engelbart

Hypertekst

Hypertekst er et begrep som først ble introdusert av Vennevar Bush, ingeniør ved MIT (Massachusetts Institute of Technology). Begrepet omhandler tekst som blir vist på en datamaskin eller en annen digital maskin som kan sende deg videre til en annen site, dokument eller portal. For oss er dette bedre kjent som en link.

I 1945 skrev Vennevar Bush en artikkel i «The Atlantic Mothnly» som het «As We May Think». Denne artikkelen tok for seg en futuristisk proto-hypertekst anretning han kalte en Memex-maskin. Denne maskinen skulle være en anretning som gjorde det mulig for mennesker å kompromere deres bøker, plater og dokumenter slik at dette kunne brukes med «exeeding speed and flexibility». Denne maskinen skulle være en forlenging av det menneskelige minnet.

Bushs visjon om hypertekst skulle sammen med Memex-maskinen være med å forme World Wide Web slik vi kjenner det i dag.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hypertext

http://en.wikipedia.org/wiki/Memex

Opphavsrett og åndsverkslov

Først litt historie

Da boktrykkerkunsten kom på 15. århundre opplevde man et økende marked for piratkopiering av litterære verk. Det ble lettere å selv trykke en kopi av bibelen og selge den selv uten krav om kompensasjon fra den orginale trykkeren. Dette problemet gjorde at den engelske regjeringen på 1700-tallet endelig lovfestet gjennom «The Statute of Anne» at alle trykkere skulle registreres slik at man fikk bukt med piratkopiering.

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett og åndsverksloven sier at den som har skapt et verk (eller den som har overtatt opphavsrettighetene), enten det er musikalsk, litterært, cinematisk eller hva det måtte være, har enerett på verket og selv bestemmer hvordan verket skal brukes, hvem som har lov til å bruke det, om det kan brukes i andre sammenhenger etc. Jeg vil nå bruke et musikalsk verk som eksempel.

Rettighetshaver av et musikalsk verk har krav på kompensasjon dersom verket brukes både offentlig og privat. Det vil med andre ord si at hvis en Bjørn Eidsvåg-sang spilles på radio har Bjørn Eidsvåg (og/eller hans plateselskap) krav på økonomisk kompensasjon for bruken av låta. Dette er for å sikre at artisten får pengene han/hun har krav på, da dette er et kunstnerisk arbeid.

Åndsverksloven sier at rettighetene til et musikalsk verk vedvarer i rettighetshavers levetid pluss 70 år etter dens død. Det vil altså si at opptil 70 år etter at Bjørn Eidsvåg har dødd, vil man måtte betale kompensasjon for bruk av hans verker. Etter denne tiden har forfalt vil man kunne bruke verkene fritt. Edvard Griegs verker for eksempel står nå fritt til disposisjon for dem som måtte ønske å bruke verkene.

Hva er Creative Commons?

Creative Commons er en non-profit-organisasjon, grunnlagt av Lawrence Lessig, som skal sikre rettighetshaveres rettigheter på internett. Dette gjelder da i stor grad bruk av bilder på nettet. Creative Commons er symboler man kan stifte til verket som viser offentligheten hva rettighetshaverens ønske for bruk av verket. Man kan for eksempel ønske at verket kun skal brukes i non-profit sammenhenger, eller man kan kreve full økonomisk kompensasjon for bruk av verket. Disse symbolene kan også settes sammen, som ønske om fri bruk for verket, men kompensasjon dersom kommersielle selskap ønsker å bruke verket.

http://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett

http://en.wikipedia.org/wiki/Creative_Commons

Citizen Journalism

– Ideen bak borger journalistikk er at folk uten profesjonell journalistikk trening kan bruke verktøyene i moderne teknologi og den globale fordelingen av Internett for å skape, forsterke eller fakta-sjekk medier på egenhånd eller i samarbeid med andre. (Mark Glaser)

Vi lever i en teknologisk tid hvor internett blir en større og større del av vår hverdag og vi som konsumenter tar større og større del i formingen av internett. Vi har fått en rolle som bidrar til å forme internett til en så stor grad at vi selv informerer andre i verden om nyheter og situasjoner som oppstår. Det har kommet til det punktet hvor de store nyhetsselskapene ikke lenger har enerett på nyhetene vi får servert daglig. Vi som leser nettet daglig blir altså da partisipanter som bidrar til å forme nyhetsbildet, parallellt med de store nyhetsselskapene. Denne formen for hverdagslig, ufaglært journalistikk kalles «citizen journalism» (på norsk; borgerjournalistikk).

«Citizen journalism» har blitt et viktig verktøy for allmenheten til å formidle nyheter som nyhetsselskapene ikke dekker. Det er også viktig for å få andre, uredigerte perspektiv på hendelser man selv ikke har tilgang til. Et eksempel på en hendelse der «citizen journalism» har vært sentral er den såkalte arabiske våren. Publisering og deling av informasjon ble viktig for opposisjonelle i land som Syria og Egypt, noe som bidro til deling av informasjon til folket, som igjen bidro til diktaturenes fall i de overnevnte land.

Hvordan publiseres og deles borgerjournalistikk?

Med etableringen av Web 2.0 fikk man mulighet til å forme innholdet av internett til en viss grad selv. Man fikk portaler som Facebook, Twitter og ikke minst blogger. Gjennom disse kanalene har man altså mulighet til å publisere egetprodusert innhold og publikum får muligheten til å finne sin kilde til nyheter selv, for å finne sin «sannhet» og virkelighet. Også store nyhetsselskaper har fulgt etter denne trenden og gjort seg mer imøtekommende i forhold til borgerjournalistikk. Dagbladet for eksempel opprettet 1000-tipset der menigmann kunne sende inn tips til saker Dagbladet kunne dekke. I de senere år ser vi nettsteder som vg.no, db.no, og aftenposten.no inviterer publikum til å sende inn bilder av hendelser nettstedene ikke har fått tid til å dekke. Dette gjør det mulig å få et mer oppdatert og tidsriktig nyhetsbilde.

Mange har kritisert borgerjournalistikk grunnet publiseringen av ufaglært stoff som når ut til massene. Dette kan både være positivt og negativt. Negativt for aviser etc. fordi man ikke lenger har monopol på nyhetsformidling, og fordi folket leser nyheter som ikke har blitt redigert av en redaktør og ikke kan kvalitetssikres. Positivt fordi man får et bredere spekter av vinklinger på nyhetssaker. Man får tilgang til mer stoff og man kan selv bestemme hvem man vil lytte til og hvem man føler er en mest troverdig nyhetsformidler. 

Nettverkssamfunn

Dette er den spanske sosiologen og samfunnsgeografen Manuel Castells.

Castells står bak begrepet «nettverkssamfunn» der han blant annet tenker på teknologiens innvirkning på globaliseringen i verden. Da Internett kom var dette en informasjonsteknologisk revolusjon og det hjalp mennesker rundt om i hele verden med å dele informasjon og data. Man skapte også en ny teknisk dimensjon, atså en ny virituell virkelighet, som bidro til et nytt samfunn på weben. Dette førte til at man kunne «leve» i en ny virkelighet der man selv kontrollerte hvem man skulle være og hva man skulle gjøre. Dette er dog mer på det personlige plan. På forretningssiden førte Internett til at man begynte å arbeide på helt andre måter. I selskaper tok man etterhvert i bruk «intranett» og man kunne publisere og dele informasjon både internt i bedriften eller ut til offentligheten. Hele bedrifter ble reorganisert og gamle stillinger forsvant og nye stillinger kom til for å bedre strukturen i et selskap der Internett ble brukt som virkemiddel.

Castells skrev at ”For første gang i historien er den menneskelige tanke blitt en direkte produktivkraft, og ikke bare et viktig element i produksjonssystemet” og han definerte to faser i utviklingen av nettverkssamfunnet:

• Den industrielle revolusjonen går over i en ny fase med elektrisiteten
• Informasjonssamfunnet går over i en ny fase med nettverksteknologien

Kort forklart kan man si at Internett har revolusjonert og globalisert verden vi lever i både på det personlige og det forretningsmessige planet.

Under ligger et foredrag av Castells der han snakker om «nettverksteorier og makt». 

Siste innlevering

Da var siste innlevering, høsten 2011 levert.

Deilig å være ferdig med innleveringene, men nå begynner altså eksamenstiden. I den anledning har jeg altså vært så offensiv og tatt på meg instruktørjobber på Nordstrandrevyen og Vallerrevyen som begge har premiére i januar. Dette betyr intensivjobbing i jula og starten av januar…. med revy! Dette betyr igjen at lesingen til eksamener blir tøft, men ikke umulig. Det kommer til å bli lange dager og mye lesing, kombinert med revyjobbing og håp om en og annen treningsøkt. Jula 2011 blir altså ingen dans på roser for undertegnede, men må tross alt understreke at jeg har tatt på meg dette selv, så kan ikke skylde på noen!

Så.. God første-adventsøndag og god eksamens-lese-lære-periode til alle sammen! 😀